Kald kaffe

Mars, april, mai, juni… Og i begynnelsen av juli skjer det store ting. Jeg snakket med Helen om at det faktisk bare er 4 måneder igjen til en helt ny tilværelse og en ny tittel, pappa… All of a sudden kommer livet til å oppgraderes, eller kommer med en tillegspakke som sannsynligvis overgår de fleste forandringer i livet mitt hittil. Gasnke spesi å tenke på, men nå som barnet har begynt med daglige kick-boxing øvelser trygt inne i magen til moren, blir det mer og mer realistisk for hver dag som går. Snart kan barnet høre stemmene våres, og kan allerede skille sterkt lys i fra mørke.

Når jeg ser for meg ungen, så ser jeg alltid for meg et 3år gammelt barn, med stritt mørkt hår, et fint og søtt blikk. Slik er det dog ikke med en gang den viser seg for verden for første gang. Det er sannsynligvis ca en halvmeter i lengde, og veier kanskje like mye som to hvetemelposer. Av en eller annen grunn, så ser jeg for meg ungen i filmen Monster’s Inc når jeg tenker på ungen:

…takk for i dag, eg har hatt det så godt. Send dine engler og la dem passe på, alle de store og alle de små.

Det æ sangen eg he lært meg i går utenatt. Når det gjelde læring av sangteksta, så æ eg heilt mongo, så det tog meg et heilt døgn minst å læra meg sangen.

Denne sangen sga altså syngas daglig for ongen vår for å sjå om an kjenne den igjen når eg omsider møde ongen face to face. Så et lite eksperiment med andre ord. Det har vel blitt gjort forskning og erfaring på det allerede men…

Apropos ongen, så he Helen kome halvveis i svangereskapet, altså 20 vege. Når eg ser for meg ongen, så ser eg for meg ei lidå jenta på ca 2 år, men det æ jo ikkje akkurat realistisk, for den æ jo ikke akkurat sånn med en gong hu komme ud. Eg glede meg vilt te å møda det litla mennesket for fysste gong, for å sjå kem hu ligne på, kæ hu reagere på osv. Og si me mannfolk æ organiserte og praktisk anlagt, så tenke eg møje på å gjer ferdig huset, kjøba en stasjonsvogn og et HD videokamera før terminen 3. juli.

I det siste har jeg savnet å drikke en god kopp med kaffe. Det er akkurat som om jeg har gått drittlei den litt sure svake gule Coop-en og de andre lignende posene. Og hjemme akkurat nå har vi bare en fair-trade kaffe som Helen tok med seg hjem fra jobben. Den står der halvåpen og forlatt i skuffen. Det jeg savner er en kopp med en god aroma, god og perfekt smak og styrke. Uten en plagsom bitterhet og syrlighet. Det er lenge siden jeg har møtt på en slik kaffe. Men de finnes. Så jeg leter.

I dag kjørte jeg forbi en ny flaskesamler på Bryne. For dere som er vant med Bryne, og beboerne der, så har dere sikkert sett den beryktede flaskesamleren på sykkel med Aftenblad-tasker med flasker i. I dag så jeg som sag en ny samler, en utenlandsk, ikke på sykkel, men iført nesten identisk kjeledress. Til og med tomflaskemarkedet har blitt et marked med konkurranser. Når jeg tenker meg om, så finnes det jo allerede sporadiske prosjekter som u-hjelp og bilrebus som henter tomflasker direkte på dørene til folk, og FOK har begynt å samle flasker til inntekt for det nye kirkebygget. Så konkurransen er beinhard noen plasser. Lurer på hvor mange “samlere” det må til før markedet er mettet og folk blir lei av dem…

Wikipedia forteller forresten at panteordningen av tomflasker begynte så tidlig som i 1902 her i Norge. I 2005 var returandelen ca. 78% for gjenvinnbare flasker, og ca. 92% for aluminiumsbokser, og det ble samme år utbetalt over 280 millioner kroner i returpant for 194 millioner bokser og 49 millioner flasker med pantemerke.

Powered by ScribeFire.

No er det snart påske, og saman med den kjem også gebursdagen min. I år vert eg 25 år på langfredagen. 25 år faktisk. Det er halvvegs til 50. Eg har funnet eit par ting eg ynskjer med til gebursdagen min i år, berre foto utstyr:

#1: Lowpro Slingshot 200 AW - kamerasekk

#2: Lowepro CompuDaytrekker - kamerasekk

#3: ColorVision Spyder 2 Express - Fargekalibreringsutstyr for dataskjermen

#4: Adobe Photoshop Elements 5 / Premiere Elements 3 bundle pack

… det er keisamt det. Men det må gjerast for at det skal verta triveleg å vera heime. Så i dag har eg rett og slett teke å vaska badet, stova og begge soveromma. Akkurat nå kjende eg at sveitten tok makta ifrå meg, så eg sit her og tar ein liten “pause” frå arbeidet. Vatn i koppen, tastatur under fingrane. Det er slik pausar skal vera.

Når du les dette, så ser du kanskje at alt er på nynorsk. Det er jammen lenge sidan eg har skrive på nynorsk. Eg må kanskje heilt tilbake til vidaregåande skule for sist gong eg gjorde noko tilsvarande, og det var rett og slett vilt vanskeleg å gjennomføre. Men no kjende eg at det var for teit å gje opp, så eg skriv resten på nynorsk. Saka er den at eg har lova Helen å skriva minst fem innlegg i bloggen på nynorsk. Så eg vonar dykk å ha tolmod når desse postane vart leste. Har du sjølv eit behov for å skriva nynorsk, så kan eg hjarteleg anbefale denne ordboka som ligg på tenaren til Universitetet i Oslo: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi

Lykke til.

Akkuart nå er jeg på et hotellrom i Elverum. Jeg er på reisefot med jobben, og har sortert kyllinger midt på natta. Startet 23.00 natt til torsdag, og ble ferdig kl 05:45. Nå sitter jeg altså her, på skrivepulten som virkelig ser ut som et hotellbord - med innebygd minibar. Standarden på rommet er helt greit, men varmeradiatoren fjusker og jeg må ha på en vedlagt vifteovn som suser, og toalettet stopper å fylle vann etter to uendeligheter. Utsikten er heller laber, men det er sol ute. Dette rommet, 402, er kanskje ikke det rommet et hotell burde vise til gjestene. Den er rett og slett på halv åtte. Plagsomt. Og jeg som gikk glipp av frokosten på grunn av trøttheten etter jobb. Tror jeg skal gå å klage for å få meg et nytt rom, ja, jeg tror jeg skal gjøre det akkurat nå med en gang.